Hva skjer når korsbåndet ryker? Hollywood-metoden gir deg svaret
De fleste korsbåndskader i alpint skjer faktisk i ”uskyldige” situasjoner som utøveren har opplevd hundrevis av ganger tidligere, uten skade.
Korsbåndskaden i alpint skjer først og fremst når utøveren kommer i ubalanse og ikke klarer å kontrollere skiene på snøen. Situasjonen blir ofte betegnet som "slip - catch". Når ytterskien plutselig tar tak igjen, mens utøveren er i ubalanse bakover, er det lett at den skjærer ukontrollert inn mot den andre skien. Da er kneet gjerne i en valgusstilling, også kjent som kalvbeint. Samtidig skjer en vridning innover av leggen, og da ligger fremre korsbånd tynt an. Denne slip-catch mekanismen er en av de hyppigste årsakene til korsbåndskade og skjer ofte i forbindelse med et fall, og skaden er gjerne årsaken til at du faller. Erfarne alpinister pådrar seg ofte korsbåndskade uten å falle i det hele tatt.
En annen situasjon som utsetter korsbåndet for ekstra stor risiko i alpint, er under ukontrollerte landinger etter hopp. En typisk skadesituasjon er når utøveren lander med vekten for mye bakpå skiene og har forholdsvis strake knær. Forskning på slike skadesituasjoner er ikke enstydig, og vi vet derfor ikke hva som skjer når korsbåndet ryker i forbindelse med landinger og vekt bakpå.
Hollywood-metoden
Senter for idrettsskadeforskning har tatt i bruk filmteknologi for å finne ut hva som egentlig skjer når det fremre korsbåndet ryker. Dette har lenge vært et mysterium, fordi skaden gjerne oppstår i situasjoner som ikke ser særlig dramatiske ut. Det kan være øvelser som utøveren har gjort tusenvis av ganger før – uten problemer.
For å komme til bunns i dette har Senter for idrettsskadeforskning studert videobilder av skadesituasjoner. Denne informasjonen har deretter blitt lagt inn i et dataprogram som simulerer de samme bevegelsene. På denne måten kan man studere skaden og se nøyaktig hvilke bevegelser, belastninger og mekanismer som er i sving når korsbåndet ryker.
Korsbåndskader i alpint versus ballidretter
Korsbåndskader i alpint skiller seg vesentlig fra ballidrettene. En utforkjører kan miste kontrollen i svært høy hastighet. Idet skien hektes i snøen, dras kneet innover i en kalvbent stilling. Kneet får en betydelig vridning og korsbåndet ryker.
Skademekanisme alpint
Filmen av alpint-utøveren viser at han skader seg i det skien tar tak i snøen og utsetter kneet for en vridning. Analysen viser at kneet var ganske strakt i skadeøyeblikket, men med en betydelig grad av kalvbenthet.
Det samme kan sees i analysen av håndballskader (se legen link). I dette eksempelet faller spillerens venstre kne innover i det hun setter ned foten.
For å forebygge korsbåndsskader i alpint bør man derfor trene systematisk på å holde kneet i en «kne-over-tå»-linje, ha balanse over skiene, og man bør prøve å lande mykere. Strake ben gir hardere landinger og bør unngås.