Fekting

Kårde, florett eller sabel?

Det finnes tre våpentyper i sportsfekting: kårde, florett, og sabel. Her kan du lese om dem.

Fekting er en idrett med lange tradisjoner, og det er en av få idretter som har vært en olympisk gren helt fra de moderne olympiske leker startet i 1896.

Kården

Kården er det tyngste våpenet i fekting, og kan veie opp mot 770 gram. Det har den stiveste klingen (blad) og den største klokken (den som beskytter hånden) av de tre fektevåpnene. Kården er også det våpenet som har mest til felles med det klassiske duellvåpenet.

Kården er et såkalt støtvåpen. Det betyr at gyldige treff kun kan settes med våpenets spiss på hele kroppen til motstanderen.

Elektrisk

Visste du at elektrisk støtmarkering ble tatt i bruk i kårdefekting allerede i OLi 1936? I florettfekting ble det benyttet første gang i 1956 og i sabelfekting i 1988. Før dette ble poengene bedømt visuelt.

Kården har en knapp i spissen. Når den utsettes for et trykk på mer enn 750 gram, utløses et elektrisk signal som blir registrert på et eget apparat, og som på den måten registrerer treff.

Floretten

Floretten veier maks 500 gram, og har en mer fleksibel klinge enn kården. Dette våpenet har en litt mindre klokke, men er ellers helt lik kården. Historisk var dette et treningsvåpen, men i dag er det et våpen som er sidestilt med de andre våpnene i sportsfekting. I likhet med kården er også floretten et støtvåpen, men kun «dødlige» treff er gyldige, det vil si støt som treffer motstanderens elektriske vest. Det som også skiller kårde- og florettfekting, er at man i florettfekting må parere et eventuelt angrep før man kan gjøre motangrep.

Sabelen

Sabelen, som er det letteste våpenet, har ingen spisskontakt. Det brukes til både støt og hugg, og disse kan utføres med både spissen og resten av klingen. Sabelen var tradisjonelt et kavalerivåpen som ble benyttet til hest. I likhet med floretten telles bare dødelige støt, men her er også hodet et gyldig treffområde. Elektrisk utstyr registrerer gyldige støt på vesten og masken.