Hopperkne - den paradoksale skaden
Naturlig god spenst er en risikofaktor for å få hopperkne. Det er konklusjonen i en studie fra Senter for idrettsskadeforskning.
Tidligere studier har vist at utøvere som har smerter på grunn av hopperkne, ofte presterer like godt eller bedre i eksplosive hopptester enn utøvere som ikke har hopperkne. Dette fenomenet kalles ofte «hopperkneparadokset», og det er fremdeles en gåte.
Unge volleyballutøvere
Hopperkne er en kronisk smertetilstand i kneets patellar-sene, er et utbredt fenomen blant utøvere med mye hopp- og spensttrening.
Av denne grunn ble studien derfor gjennomført på 150 unge volleyballspillere på ToppVolley Norge, som er et toppidrettsgymnas på Sand i Rogaland. Utøverne ble fulgt over en 5-årsperiode, og i denne perioden utviklet nesten hver femte spiller diagnosen.
Spenstige atleter har dobbel risiko
Hovedresultatet i studien er at naturlig spenst er en risikofaktor for utvikling av hopperkne. Spensten ble målt ved at utøverne hoppet på en såkalt kraftplattform hver halvår fra de begynte på TVN. Resultatet viser at risikoen for å utvikle diagnosen hopperkne ble doblet for hver ekstra centimeter utøverne presterte i en såkalt svikthopptest. I tillegg ønsket studien å avdekke om endring av spensten var en risikofaktor.
Resultatene avdekket ingen sammenheng mellom utvikling av spenst og hopperkne. Det utslagsgivende var hvorvidt utøverne hadde god «naturlig» spenst, altså hvor godt disponert de var for å hoppe.
Dette betyr at naturlig spenstige utøvere må være forsiktige når de utvikler spensten sin. Hvis ikke, kan patellar-senen bli skadet.
Sammenheng med treningsmengde
En tidligere studie på de samme utøverne har demonstrert en klar sammenheng mellom treningsvolum, kampeksponering og risikoen for å utvikle hopperkne. Det er altså all grunn til å begrense volumet av hopptrening for unge utøvere, kanskje spesielt hos utøvere som har et naturlig spensttalent.
Forfatterne av studien fant også ut at utøverne som utviklet hopperkne hadde trent mer volleyball og drevet mindre med andre idretter før de begynte på TVN sammenlignet med dem som forble friske. Artikkelforfatterne antyder derfor at tidlig spesialisering i volleyball også kan være en risikofaktor for utviklingen av hopperkne.
Prosjektene ble ledet av Håvard Visnes, Hans Åge Aandahl (ToppVolley Norge) og professor Roald Bahr.
