Kulekjøring

Meniskskader

Meniskskader er blant de vanligste kneskadene, og de kommer i mange alvorlighetsgrader.

Det er to menisker i hvert kneledd. De ligger på hver sin side av kneet og fungerer som støtdempere. Meniskene bidrar samtidig til stabilitet i kneleddet. Menisken på innsiden av kneet kalles den mediale menisken, den på utsiden kalles den laterale menisken.

Det er vanligst å skade den mediale menisken. Årsaken er at denne er festet til flere strukturer, og at den derfor er mindre bevegelig enn den laterale menisken.

Vridning

Meniskskader kommer i flere varianter som krever ulik behandling. Akutte skader skjer vanligvis ved en vridning, og er vanligst hos yngre utøvere. Degenerative meniskskader oppstår over tid, oftest hos middelaldrende og eldre. Degenerative skader som kommer gjerne av at kroppen forandres over tid.

Det er viktig å skille mellom disse to typene, for de behandles ulikt. Ved akutte skader er det ofte nødvendig med kirurgi, enten for å fjerne en del av menisken eller for å reparere den. Degenerative skader bør først og fremst behandles med opptrening, og de fleste kan bli bra uten kirurgi.

Meniskforandringer

Visste du at forandringer på MR har liten sammenheng med langvarige smerter? Mange av de forandringene i menisken vi ser på bildediagnostikk er knyttet til aldring og kan sees på som naturlige bruksforandringer. De er som grå hår og rynker - på innsiden.

En meniskskade kan øke risikoen for slitasjegikt (artrose). Sannsynligheten for slitasjegikt avhenger av hvor stor skaden er og hvor den sitter.

Skademekanisme, symptomer og tegn

Den vanligste måten å få akutte meniskskader på, er en vridning med bøyd kne og foten godt plantet i bakken. Graden av smerte varierer betraktelig. Noen beskriver at de føler at noe «rives» i skadeøyeblikket, mens mindre skader ikke nødvendigvis gir umiddelbare symptomer. Normalt får man likevel smerter og hevelser i løpet av 24 timer etter at skaden inntraff.

Eldre som har en svekket menisk, kan få mindre meniskskader av ganske små uhell.

De mer alvorlige akutte meniskskadene kan gi kraftige symptomer. Kort tid etter skaden får man gjerne smerter og nedsatt bevegelse, og det er vanlig å oppleve at kneet låser seg i korte perioder. Mange hører også klikkelyder fra kneet. Dette er særlig vanlig hvis også det fremre korsbåndet er skadet.

Undersøkelse

Diagnosen stilles ved en klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut. MR-bilder har god nøyaktighet, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.

Behandling av akutte meniskskader

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden på skaden. I den ene enden av spekteret har man en liten avrivning, men uten tilfeller av låsning eller nedsatt bevegelse. Disse bør behandles konservativt (uten operasjon).

I den andre enden av spekteret har vi store, smertefulle skader på menisken, hvor kneet låses i visse posisjoner. Disse krever umiddelbar operasjon med såkalt kikkhullsteknikk. Det vil si at man går inn i leddet via en tynn kikkert tilknyttet et kamera.

Avgjørelsen om å operere bør baseres på alvorlighetsgraden av symptomer og tegn, samt ut fra kravene til aktivitet i fremtiden.

Rehabilitering etter operasjon

Etter operasjon vil rehabiliteringen påvirkes av alvorlighetsgraden på skaden, samt operasjonstype. Ved artroskopi og fjerning av en liten del av menisken kan man returnere til idrett relativt raskt. Ofte innen fire uker. Større meniskskader eller tilleggsskader på brusk/ ligament vil forlenge rehabiliteringsperioden. Hvis utøveren returnerer for tidlig, vil det få konsekvenser på sikt med tilbakevendende hevelse og vedvarende smerte. 

I rehabiliteringsperioden er det viktig med tett oppfølging. Menisken vil gradvis tåle mer vektbærende aktiviteter, og dette bør speiles i øvelsesprogrammet ved at utøveren gradvis får større krav – såfremt kneet tåler det.

Behandling av degenerative meniskskader

For ikke så lenge siden ble alle meniskskader behandlet likt – med operasjon. Nyere forskning har derimot vist at degenerative meniskskadene bør behandles med opptrening hos fysioterapeut – altså uten operasjon. Opptreningen består av øvelser for å styrke musklene rundt kneet, og for å øke kroppskontroll og balanse. Det kan ta flere måneder før knesmerten blir borte.

Kne